I klassisk forstand er Internett et kompleks av mange datanettverk designet for å lagre og utveksle informasjon. Internett blir ofte referert til som det verdensomspennende eller globale nettverket. Eksperter anslår at i midten av 2012 brukte mer enn 30 prosent av verdens befolkning Internett. Og Internett dukket opp takket være konfrontasjonen mellom to supermakter.
NORAD
I 1949 ble en atombombe testet i Sovjetunionen, og 3 år senere - en hydrogenbombe. I 1957 ble den første kunstige jordssatellitten lansert fra et kosmodrom som tilhører Sovjetunionen. Det største landet på planeten har et kjøretøy som kan transportere en kjernefysisk ladning hvor som helst. Den amerikanske regjeringen var bekymret for den fremvoksende situasjonen og instruerte forskere og ingeniører om å lage et system for tidlig varsling for enhver trussel. Den korteste banen av missiler som Sovjetunionen kunne sende mot USA løp gjennom Nordpolen, og det ble derfor bygget et kompleks med et varslingssystem, kalt NORAD, i Nord-Canada. Akk, til tross for det utviklede nettverket av stasjoner, kunne et slikt system varsle sikkerhetsstyrkene om en rakett nærmet seg bare 10-15 minutter før de nådde jordoverflaten.
I 1964 begynte et underjordisk kontrollsenter for NORAD-systemet å operere i nærheten av Colorado Springs. Ved hjelp av kraftige datamaskiner på den tiden begynte informasjon som kom fra stasjonene å bli behandlet mye raskere. I løpet av to år ble lufttrafikktjenester koblet til systemet, og snart ulike meteorologiske tjenester. På midten av 60-tallet opererte et globalt datanettverk i USA, som ikke bare ble brukt av militæret, men også av sivile organisasjoner og avdelinger. Men det var umulig å stoppe der. I Sovjetunionen begynte de å ta betalt for slik kraft, som er i stand til å utjevne Cheyenne-fjellet, i dypet som "hjertet" til NORAD var basert. Bare en presis hit, og systemet vil bryte sammen. I USA begynte det å søke etter andre metoder for å skape et nettverk som kunne fungere selv etter nederlaget for flere vilkårlige områder.
APRANET
På slutten av 60-tallet utviklet og etablerte spesialister fra flere amerikanske universiteter den stabile driften av et enkelt datanettverk kalt APRANET (Advanced Research Projects Agency Network). I 1968 ble det vist et hypertekstsystem ved Stanford University. Et år senere ble eksperimentet med å overføre ord mellom datamaskiner anerkjent som vellykket. To elektroniske datamaskiner ble installert i en avstand på 5 meter. Fra en slik datamaskin til en annen ble ordet pålogging overført. Imidlertid ble forbindelsen avbrutt etter overføring av bare to bokstaver. I 1969 inkluderte nettverket datamaskiner fra 4 utdanningsinstitusjoner: University of California (Los Angeles), California State University (Santa Barbara), Stanford University og University of Utah. Pengene til utvikling av systemet ble overført av det amerikanske forsvarsdepartementet. APRANET viste seg å være så praktisk at forskere begynte å bruke det. Den første serveren til det fremtidige verdensnettet var Honeywell DP-16 datamaskinen, som hadde 24 kilobyte RAM.
I 1971 ble det første programmet for oppretting og sending av e-post opprettet. I 1973 gikk nettverket internasjonalt. Ved hjelp av en transatlantisk telefonkabel var det mulig å koble datamaskiner i USA, Norge og Storbritannia. På 70-tallet ble det hovedsakelig sendt e-post via nettverket. Samtidig dukket de første adresselistene og oppslagstavlene opp. Det var flere titalls lignende systemer i verden som ikke kunne samhandle med hverandre på grunn av tekniske forskjeller, og deretter begynte prosessen med standardisering av dataoverføringsprotokoller, som endte i 1982-1983. 1. januar 1983 begynte APRANET-nettverket å bruke TCP / IP-protokollen, som har vært vellykket brukt til nå. På den tiden ringte de fleste APRANET Internett.
INTERNETT
I 1984 hadde APRANET en konkurrent. NSFNet (National Science Foundation Network) ble lansert i USA. Den besto av flere mindre nettverk som Bitnet og Usenet og hadde mye båndbredde på den tiden. Det er disse to faktorene som har blitt årsaken til at navnet "Internett" fremdeles ikke ble tildelt APRANET, men til NSFNet. På bare 10-12 måneder var omtrent 10.000 datamaskiner koblet til nettverket.
I 1988 ble det mulig å kommunisere i sanntid på Internett. Dette skjedde takket være IRC-protokollen (Internet Relay Chat). Konseptet med World Wide Web slik det er forstått i dag ble utviklet i 1989 av Tim Berners-Lee. Han regnes også som skaperen av HTTP-protokollen og HTML-språket.
I 1990 sluttet APRANET å eksistere, ettersom det tapte for NSFNet i alle henseender i konkurransen. I 1991 ble Internett offentliggjort, og i 1993 dukket den første Mosaiske nettleseren opp. I 1997 var omtrent 10 millioner datamaskiner koblet til Internett.
