En IP-adresse er en unik adresse for nettverksutstyr. Den er designet for å identifisere datamaskiner, hubber, brytere eller rutere i nettverket.
Bruksanvisning
Trinn 1
En IP-adresse har to deler. Den første delen er nettverksnummeret, som kan velges av administratoren vilkårlig, eller i samsvar med anbefalingen fra en spesiell Internett-enhet (Network Information Center, NIC). Den andre delen av IP-adressen er vertsnummeret, som angis uavhengig av vertsadressen. Hele adressen er en firebyte-melding i skjemaet 192.168.1.200. Hvert tall i denne gruppen er verdien av en av byte, skrevet i desimalform. Vi kan si at en IP-adresse ikke karakteriserer en enkelt datamaskin eller hub, men en tilkobling av et gitt lokalt eller globalt nettverk.
Steg 2
Alle IP-adresser kan deles inn i flere klasser. Klasse A-nettverk av denne typen har tall i området fra 1 til 126, og nummer 127 er reservert for tilbakemelding når man tester driften av vertsprogramvaren uten å sende en pakke over nettverket. Denne adressen kalles loopback. Nettverksadressenummeret er en byte, de andre tre er for verts- og nettverksnummer.
Trinn 3
Klasse B Nummerområdet for slike nettverk er 128-191. 2 byte er tildelt for adressedelen av nettverket og noden. Klasse SS-nettverk i denne klassen er designet for å bruke ikke mer enn 28 noder. Adresseringsområdet ligger i tallene 192-223. Adressedelen er 3 byte, og nodeadressen er en.
Trinn 4
Klasse D Denne klassen betegner en spesiell multicast-adresse, hvis adresse ikke er delt inn i feltene i nettverket og vertsnummer. I dette tilfellet identifiserer nodene automatisk hvilken gruppe de tilhører. Pakker med informasjon sendt over nettverket mottas av alle noder av denne typen samtidig. Tallene er 224-239.
Trinn 5
Klasse E Denne typen brukes for øyeblikket ikke, den er reservert for fremtidig bruk. For detaljer om IP-adresseklasser, se figuren.
